Stone Age

Brettspillet Stone Age er utviklet av Bernd Brunnhofer, eieren av den tyske utgiveren Hans im Gluck. På esken bruker han igjen pseusonymet Michael Tummelhofer. Pseudonymet er en sammensettelse av etternavnene til hans internasjonale partnere Michael Bruinsma (999 games) og Jay Tummelson (Rio Grande Games). Stone Age er igjen et spill med arbeidere, som markerer og utfører dine handlinger.
Brettet viser et praktfult illustrert prehistorisk landskap med mange felt hvor du kan sette ut dine innbyggere som utfører tilsvarende handlinger. Du starter med fem innbyggere, men når du satser nok på kjærlighet vil stammen din vokse.
I den første fasen av en runde setter alle turvis sine innbyggere på brettet. Handlingsfeltene har 1-7 sirkler, hvor man plasserer innbyggere. Hver sirkel har plass til en innbygger. På jaktfeltet finnes det ikke sirkler og her gjelder det ingen begrensning for antall innbyggere. I den andre fasen utfører spillerne sine handlinger turvis. De gjør dette i en ønskelig rekkefølge.
På de øverste handlingsfeltene samler du matpoeng og fire typer grunnstoffer (tre, leire, stein og gull). Dette var i steinalderen en risikofull aktivitet. Derfor er det bygget inn en liten usikkerhet, nemlig terninger. For å få matpoeng og/eller råvarer kaster du en terning per plassert egen innbygger. Dette kan du modifisere med redskap som du har samlet. Med disse terningspoeng får du råvarene som dette feltet angir. Matpoeng er forholdsvis lett å samle (koster bare 2 terningspoeng), mens gull får man ved seks terningspoeng.
Med disse råvarer bygger man bygninger eller kjøper man sivilisasjonskort. Det er fire bunker med bygninger og fire handlingsfelt for sivilisasjonskort. Bygninger betaler man med de angitte grunnstoffene, som også bestemmer antall poeng. Disse poengene blir med en gang registrert. Sivilisasjonskort betaler du fortrinnsvis med billige grunnstoffer (tre eller leire). Med disse kortene kan du få mange poeng ved slutttellingen, hvis du har håndtert den rette samlingsstrategien. Det er en kortsort som gir deg kvadratet til det antallet samlede ulike kort. Så kan åtte ulike symbolkort gi deg hele 64 poeng på slutten. Med de andre kortsortene kan du også få mange poeng hvis du har samlet tilsvarende elementer (byginger, korn, redskap og slektninger).
På handlingsfeltene i bygden kan du utføre spesielle handlinger. Redskapsmannen gir deg redskap. Disse redskapsbrikkene gir deg en bonus ved treninsgkast, slik at du kan redusere flaksfaktoren. Ved hytten kan du få en ny innbygger, men da må du sette ut to stykker der. Logisk! På åkeren får du et permanent matpoeng (korn).
Mat trenger du i den tredje fasen får å mate dine innbyggere. Hver innbygger spiser et matpoeng. Hvis du ikke har nok mat på kornskåren, betaker man dette med matpoengbrikker. Hvis du har for lite mat, kan du kompenserer dette med grunnstoffer (det var harde tider!). Hvis du fremdeles har for lite mat, mister du både maten og 10 seierspoeng.
Spillet slutter når en av bygningsbunkene

går tom (runden spilles ut), eller du ikke kan fylle på sivilisasjonskort inntil fire. Da kommer slutttellingen hvor sivilisasjonskort kan medføre spektakulære spurter (100 til 150 poeng ekstra er ikke uvanlig). Du får også ett poeng for hvert grunnstoff. Der er imidlertid ikke lurt å bare samle på råvarer, fordi de er mer verdt når man bygger bygninger eller kjøpe sivilisasjonskort. Spilleren med mest poeng vinner.

Vurdering:

Sette ut arbeidere, utføre tilsvarende handling, etc. Hvor ofte har vi ikke sett dette de siste årene. Svært originalt er Stone Age ikke, men det er et kjekt spill. Dette er et bra ressursmangementspill for spillere som ikke har blitt lei av Stormenes tid. Hvor lignende spill kan bli treg, er det et rimelig tempo i Stone Age. Dessuten er Stone Age et svært vennlig spill. Du får stort sett alltid noen råvarer, jeg får noe, og andre får noe. Egentlig får alle noe hver runde, selv om noen får mindre. Artig er også sivilisasjonskortene med terningene på. Spilleren som har fått det kortet kaster like mange terninger som det er spillere rundt bordet. Den velger først og så få alle noe. Harde kamper finner man ikke i dette spillet, selv om det kan være plagsomt nok når andre okkuperer "dine" plasser. Som i Stormenes Tid forsvinner de mest attraktive plassene først. Dessuten må man ikke utføre handlingen, hvis du ikke kan. Derfor er det lettere å sitte i veien for hverandre enn som for eksempel i Agricola.

Jeg liker godt at de ulike strategiene er lett å endre. Følg med hva dine motspillere gjør, og vær fleksibel (så ikke gjør hva andre gjør), da unngår du at du biter deg fast i en sjanseløs strategi. Angst for flaksfaktoren når du kaster terningen(e) er ikke nødvendig. Bruk av redskapet nivellerer dette rimelig. Selv om stort hell eller uhell kan forekomme, men i løpet av spillet kommer dette i balans igjen. Ellers medfører terningene en dose spenning. Stone Age er et bra brettspill. Innholdsmessig er det nok utfordring, layouten er fantastisk og spillet er lett å spille.

Kjekt for gamers og familiespillere.

JCT 28.01.2009

Vett & Vedding

Enda et selskapsspill med spørsmål, var mitt første inntrykk. I flere tiår har man produsert slike spilll. Ofte er disse linket til et tema, som for eksempel årstall, musikk og til og med Ringenes Herre. Slike spill samler folk rundt bordet, uavhengig av hvor mange spill man vanligvis spiller. Men det kan lett bli mye av det samme. Når noen vet alltid mer enn andre, blir slike spill kjedelige. De fleste selskapsspill er faktisk tidskrevende og blir derfor lett assosiert med helgespilling eller hytteliv. Dessuten går det faktisk an å ikke like spørrespill. I sin introduksjonstekst i regelheftet lover Vett & Vedding-utgivere, at Vett & Vedding har en læretid på 2 minutter, en spilletid på 25 minutter og selv om man hater spørrespill, kan man bli glad i Vett & Vedding.

Når det gjelder læretid får man i hvert fall rett. Regelheftet er kortfattet og har klare illustrasjoner. Reglene beskrives trinnvis og uten unødvendigheter. Vett & Vedding egner seg best til større selskap hvor man kan danne inntil 7 lag, men også fra 4 spillere og oppover fungerer spillet. Det stilles bare 7 spørsmål i hele spillet!

1. Still spørsmål og avgi svar (svaret skal skrives på et lite white board).
2. Sorter de avgitte svarene
3. Vedd (spillerne satser sine 2 veddemarkører og senere evt tjente sjetonger)
4. Hvem har satset riktig (eller kommer nærmest riktig svar/alle for høytsatsede svar forfaller)
5. Utbetaling av bonus (3 poeng for riktig svar)
6. Alle som svarte feil, får tilbake sine veddemarkører og mister evt innsats i form av sjetonger. Alle som svarte riktig får inntekt avhengig av hvor stor gevinsten er. Her kan man tjene sjetonger. Se bildet.

Etter 7 spørsmål avslutter spillet. Spilleren med mest poeng vinner. Alt dette høres enkelt ut.

Vurdering:

Vett & Vedding har klart å manifestere seg som et annerledes selskapsspill. Kombinasjonen av å vite og å vedde åpner opp for et stort publikum i ulike aldersgrupper. Dessuten er spørsmålene fra et slikt karakter, at man neppe vil vite svar på alle spørsmål. Alle svar består av tall, slik at man alltid kan fylle ut noe, selv om man har ingen anelse. Bløff-faktoren kan dessuten lage stemning rundt bordet. Det er bare 700 spørsmål i esken, noe som er forholdsvis lite for såkalte spørrespill. Det kan være en ulempe med spørrespill. Men med bare 7 spørsmål per spillsesjon, vil spørsmålsbunken vare lenge. Første spørsmål som leses er nummer 1 på kort 1. Spørsmål nummer 2 er det andre spørsmålet på det andre kortet. Det blir nok variasjon i spørsmålene, slik at det vil ta lang tid før man kan bruke eventuelt "vite" fra tidligere sesjoner. Bruk av timeglasset bringer fart i spillet (både når det gjelder svar og veddingen).

Som er selskapsspill er Vett & Vedding et attraktivt spill. Den siste uken har jeg spilt Vett & Vedding med ellers lite motiverte spillere som naboer og svigerfamilie. Når man kan avslutte et spill etter en liten halv time med en god dose moro, kan man si at Vett & Vedding har infridd forventningene og har innovative egenskaper. Materialet er av bra kvalitet og brettet i stoff minner om casinospill. Man får mye moro for pengene, selv om 350-400 kroner kan være litt i det meste laget.

Spillet kan spilles flere ganger i løpet av en kveld, eller fungere godt som oppvarmer eller avslutter i spillklubber (se også referat PG 2.1.2009).

4.1.2009 JCT