søndag 7. mars 2010

Endeavor



















Endeavor tar oss tilbake til Europa 18.århundre. Verden er fortsatt ikke kartlagt helt og de manglende delene tiltrekker eventyrlystne sjørfarernasjoner. I Endeavor reiser spillere verden over i håp om å oppdage store rikdommer og stifte handelsposter. Spilleren som bygger opp det rikeste og mektigste imperium vinner.

Brettet viser 7 regioner, Europa og 6 andre uoppdagete områder. I alle områdene finnes det byer som står i forbindelse med andre byer. Skip skal sendes til de uoppdagete områder. Når skipssporet er fullt, kan man stifte handelsposter i det området.

Hver spiller har sitt eget brett som har plass til nye bygg og kort, og som viser fire spor hvor spilleren kan utvikle seg på;

industri (gir mulighet til å bygge bygg)

kultur (bestemmer hvor mye folkevekst man får)

finans (bestemmer hvor mange befolkningsbrikker man kan hente tilbake fra byggene);

politikk (bestemmer hvor mange kort man kan beholde på brettet).

Spillet består av 7 runder. Når man bygger den syvende bygningen har den siste runden startet. Hver runde består av 4 faser:

  1. Build: velg en bygning. Man må ha nok industripoeng på brettet. Med tre industripoeng kan man bygge for eksemple Docks eller tilsvarende/mindre bygg.
  2. Growth : Avhengig av hvor man står på kultursporet, kommer det nye befolkningsbrikker til havnen.
  3. Salary: Avhangig av hvor man står på finanssporet kan man hente befolkningsbrikker fra bygg tilbake til havnen.
  4. Action: man kan aktivere et bygg og utføre den angitte handlingen, eller man kan bruke en blå trade token.

Actions:

  • Ship: flytt en beflkningsbrikke fra havnen til et skipsspor og tar handelsbrikken som ligger der. Når skipssporet er fullt, får den som har flest brikker på sporet gouvernor-kortet. Heretter er området åpent, slik at byene der også kan erobres.
  • Occupy: Flytt en befolkningsbrikke fra havnen til en by som er ledig. Hvis man får kontrollen over en forbindelse mellom to byer, får man handelsbrikken som ligger mellom dem.
  • Attack: Legg en befolkningsbrikke fra havnen i lageret, og inntar en okkupert by. Brikken som ligger der, går tilbake til lageret.
  • Payment: flytt en befolkningsbrikke fra et bygg til havnen.
  • Draw: Tar det øverste kortet i en åpen region. Man må ha minst like mange brikker i denne regionen som kortet krever. Europa og slavekort kan trekkes fra starten. Slavekort gir raske fordeler for industri og finans. Når man kvitter seg med disse kortene blir de et minuspoeng per kort ved spillets slutt. Hvis alle slavene løslates, må man legge slavekortene vekk og mister man framgangspoeng.

Når man ikke kan eller vil utføre flere handlinger, passer man. Hvis man har flere kort enn politikksporet tilsier, må man legge kort tilbake (og man mister de angitte framgangspoeng).

Etter 7 runder slutter spillet. Man får poeng for byer, forbindelser mellom byer, kort, befolkningsbrikker i havnen, kort og minuspoeng for eventuelle slavekort.

Vurdering

Endeavor har et oversiktelig og stemningsfult brett. Spillets komponenter er av god kvalitet. Det eneste som mangler er en liten oversikt med fasene og de ulike handlingene. Et stort firekantet brett og alle personlige brett krever et stort bord.

I dette spillet bygger man noe opp, og det gleder meg. Hver bygning medfører nye handlinger, og hver framgang på de fire sporene gir spilleren nye muligheter. Slik blir det mulig å velge en viss strategi. Når man vil sende mange skip til upppdagete området trenger man tilsvarende bygg. Samtidig må man utvikle seg på kultursporet for å få tak i nok befolkningsbrikker. En annen spiller kan satse på kort og velge bygg som gir mulighet til å trekke kort. I dette tilfellet skal man også utvikle seg på politikksporet, slik at man kan få plass til kortene. Så finnes det en del mulige strategier. Når en viss strategi ikke virker, kan man også komme langt med blå handelsbrikker som gir handlinger uten at man trenger et visst bygg.

Endeavor har mye interaksjon. Spillerne konkurrere mot hverandre i byene, på skipssporene, og ved å ta bygg og kort. De første rundene går fort. Etter hvert får man flere brikker, slik at mulighetene blir større og tenketiden noe lenger. Etter 90 minutter med mye spillglede kan tellingen starte. Det er ikke noe poengspor, istedenfor bruker man disse poengbrikkene (se bildet til venstre).

Med to spillere kan man bruke en nøytral tredje spiller. Reglene for 2 player-varianten finner man på BGG. Ellers er et tremannsspill helt annerledes (på grunn av mer plass på brettet) enn et spill med full besetning.

Oppsummert synes jeg at Endeavor er et meget bra strategisk spill!

tirsdag 26. januar 2010

Strada Romana

Strada Romana handler om den berømte handelsveien fra Roms havneby Ostia til selve sentret i hovedstaden. Her har man enda et spill som har den romerske storhetstiden som dekor. Ingen krig eller politikk denne gangen, men rett og slett handel som tema.

Brettet viser denne trange veien som snart blir fult med hestevogner. På hver side av brettet står det hestevogner som skal til motsatt side. Spillerne har ingen egne vogner, men kan flytte de vognene de ønsker, så lenge dette er mulig.

Hver runde kan spilleren velge en av følgende handlinger:
  1. 1. Flytte en elller flere vogner totalt 3 felt. Der hvor vognen stopper etappen, kan man plukke opp enten en varebrikke eller en varetegl. Med 2 eller 3 spillere blir dette begrenset til en vare per runde. Brikke og tegl fra samme farge former sammen en kontrakt. Disse kontraktene genererer poeng når spillet slutter.

2. Ta en vognebrikke (maks. 3 i løpet av spillet). De første 4 vogner som når motsatt side gir fire poeng per vogn til den som har korresponderende brikker.

3. Passe og få en gullmynt. Disse brukes til ekstra handlinger eller byttes inn i et poeng når man har fått fem mynter.


Trange passasjer midt på brettet kan imidlertid by på store utfordringer. Etter en stund har de fleste vogner begynt å bevege seg og spillerne har samlet en del kontrakter. Når det blir vanskeligere å flytte vogner, lønner det seg å har noe penger på hånd. Med disse pengene kan man kjøpe ekstra muligheter. Så kan man for eksempel bevege en vogn et felt sidelengs når man betaler en mynt, eller hoppe over en eller flere vogner når man betaler hele fire gullmynter.

Når den fjerde vogner når bestemmelsen på den andre siden av brettet, slutter spillet. Tellingen er interessant, for nå er den fargen en har samlet flest kontrakter (brikke+tegl) i som multipliseres med antallet kontraktsorter (ulike farger). Samt kan man få poeng for vognbrikker som matcher med vognene som har klart å fullføre veien. Minuspoeng blir det for løse brikker og tegl, og for vognbrikker til vogner som fremdeles står på veien.

Vurdering

Strada Romana er et kjapt spill med forholdsvis enkle regler (noen uklarheter, særlig i forhold til ekstra handlinger). Brettet er stemningsfult og de stilige vognene har vakre romerske navn. Spillets mekanisme med å flytte vogner som samler varer langs denne trange veien høres også greit ut. Desverre kommer denne stemningen ikke så klart tilbake i spillet. Det er kanskje alt for lett og billig å samle kontrakter. Med flere spillere er det ikke unormalt at man kan få både brikke og tegl i samme farge i en runde. De fleste vil nok samle på kontrakter som er den letteste og sikreste måte å få poeng på. Spesialhandlingene kommer ikke i spillet før det blir høyst nødvendig og da er nok det klassiske spørsmålet "hvem er det som åpner porten?". Med to eller tre spillere kan det godt hende at det blir liten obstruksjon og da trenger man nesten ikke mynter.

Å ta vognbrikker er ofte mer interessant enn å passe, men det blir noe tipping her. Gullmynter får man når man passer, men da kan det ta mange runder før man har fått nok gull, som man kan bruke til å hoppe over noen vogner. Når man har 5 gull veksles disse inn i et seierspoeng. Når den siste poengbrikken tas, slutter også spillet. Etter mange sesjoner har jeg fremdeles ikke opplevd at noen har tatt et seierspoeng. På en eller annen måte virker spillet lite balansert. Forfatteren Walter Obert har vært aktiv på BGG for å forklare regler og effekter. Det hadde kanskje vært bedre hvis han hadde brukt litt mer tid før han publiserte spillet.

For tilhengere av tyngre kost, vil Strada Romana desverre bli en mindre attraktiv vei til Rom. Derimot vil de fleste familiespillere som liker kjappe og enkle spill, like mye i dette spillet.

JCT 26.01.10