Spillerne representerer konkurrenende energibedrifter. Slik prøver en å tjene mest mulig penger ved å forsyne ulike byer med strøm. Disse pengene trenger man til å kjøpe nye sentraler og koble til nye byer.En spillerunde starter med å bestemme spillerrekkefølgen (fase 1). Etterpå kommer det en auksjon av energisentraler (fase 2), hvor hver spiller kan skaffe seg 1 sentral. Det ligger 8 sentraler på bordet. Den aktive spilleren kan velge blant de 4 sentraler med den laveste verdien. Så snart en sentral er solgt, blir det trukket en ny sentral og lagt på rette sted i markedet. Under spillet kan man eie max 3 sentraler samtidig, slik at man av og til må erstatte en gammel sentral med en nyere og bedre. Hver sentral har en avbildning med grunnstoffer som sentralen trenger til å produsere strøm, hvor mange grunnstoffer sentralen dertil bruker, og hvor mange byer man kan forsyne med strøm. De ulike grunnstoffene er kull, olje, avfall og uran. Det finnes også økologiske sentraler som produserer strøm uten bruk av grunnstoffer.
I fase 3 kan man kjøpe grunn stoffer. Spillerrekkefølgen er her svært viktig, for når det kjøpes grunnstoffer, stiger prisen. Siden man kan lagre ekstra grunnstoffer, forsvinner de billigste først fra markedet. På denne måten kan de bli dyrt for de siste spillerne. Spiller-rekkefølgen bestemmes av antall transformasjonsstasjoner (egne hus på brettet). Spilleren med minst stasjoner kan kjøpe først. I fase 4 starter også denne spilleren med å koble nye byer til sitt nettverk. Avhengig av spillfasen, har hver by plass til 1-2 stasjoner.Byggingen av slike stasjoner koster en del, for man må betale for strekningen mellom byene. I tillegg må man betale for plassen i byen.
For hver by man har knyttet til nettverket får man penger i byråkratifasen (fase 5). Inntektene er angitt i en tabell, hvor merverdi til nye byer avtar langsomt . Selvsagt må sentralene levere de brukte grunnstoffer fra seg. Grunnstoffmarkedet blir dermed fylt på igjen etter et eget oppsett. På slutten av denne fasen blir markedets største sentral lagt nederst i trekkbunken og erstattet av en ny sentral. Slk kommer de største sentralene i den tredje spillfasen tilbake i spillet. Når en spiller har bygget et gitt antall transformasjonsstasjoner avsluttes spillet. Spilleren som klarer å forsyne flest byer med strøm da - vinner.
Vurdering
Jeg har spilt funkenschlag flere ganger, og hver gang forundrer jeg meg over hvor godt alt passer sammen. Man ville tro at en spiller som kjøper de beste sentalene i starten og har flest byer (og får så mest penger), ikke kan hentes igjen. Det stemmer ikke. Spilleren som leder må kjøpe grunnstoffer og byer som siste mann, slik at han må bruke de ekstra pengene til dyrere grunnstoffer og senere i spillet til mindre attraktive byer. Dette bringer spillet i balanse. Timing blir derfor svært viktig: passe på at man ligger nederst i rekkefølgen (når grunnstoffer blir dyre senere i spillet), eller velge å lede for å vurdere hvilke byer man skal koble til nettverket etter at alle andre har gjort det. Man kan blokkere andre spillere, slik får de ekstra utgifter med lengre ledninger for å komme seg videre. Alt dette sammen med økonomi-management gir spillerne en stor utfordring! Spillet spilles best med 4 eller 5 personer.
Spillet varer lenge (120-150 minutter), men Funkenschlag har nok kvalitet til å engasjere spillerne så lenge.
Spillet har altså et svært balansert spillsystem med mye innhold (pengemanagement, plagefaktor, taktikk og strategi, auksjon, og timing). Funkenschlag er mest for spillere som liker krevende strategispill. Spillet passer litt mindre bra for de som helst liker morsomme og raske spill.
Spillet har altså et svært balansert spillsystem med mye innhold (pengemanagement, plagefaktor, taktikk og strategi, auksjon, og timing). Funkenschlag er mest for spillere som liker krevende strategispill. Spillet passer litt mindre bra for de som helst liker morsomme og raske spill.
NB Benelux-utvidelsen kan anbefales (reduserer spilletiden og gir spillet mer fart).
