Endeavor

Endeavor tar oss tilbake til Europa 18.århundre. Verden er fortsatt ikke kartlagt helt og de manglende delene tiltrekker eventyrlystne sjørfarernasjoner. I Endeavor reiser spillere verden over i håp om å oppdage store rikdommer og stifte handelsposter. Spilleren som bygger opp det rikeste og mektigste imperium vinner.

Brettet viser 7 regioner, Europa og 6 andre uoppdagete områder. I alle områdene finnes det byer som står i forbindelse med andre byer. Skip skal sendes til de uoppdagete områder. Når skipssporet er fullt, kan man stifte handelsposter i det området.

Hver spiller har sitt eget brett som har plass til nye bygg og kort, og som viser fire spor hvor spilleren kan utvikle seg på;

industri (gir mulighet til å bygge bygg)

kultur (bestemmer hvor mye folkevekst man får)

finans (bestemmer hvor mange befolkningsbrikker man kan hente tilbake fra byggene);

politikk (bestemmer hvor mange kort man kan beholde på brettet).

Spillet består av 7 runder. Når man bygger den syvende bygningen har den siste runden startet. Hver runde består av 4 faser:

1. Build: velg en bygning. Man må ha nok industripoeng på brettet. Med tre industripoeng kan man bygge for eksemple Docks eller tilsvarende/mindre bygg.
2. Growth : Avhengig av hvor man står på kultursporet, kommer det nye befolkningsbrikker til havnen.
3. Salary: Avhangig av hvor man står på finanssporet kan man hente befolkningsbrikker fra bygg tilbake til havnen.
4. Action: man kan aktivere et bygg og utføre den angitte handlingen, eller man kan bruke en blå trade token.

Actions:

• Ship: flytt en beflkningsbrikke fra havnen til et skipsspor og tar handelsbrikken som ligger der. Når skipssporet er fullt, får den som har flest brikker på sporet gouvernor-kortet. Heretter er området åpent, slik at byene der også kan erobres.
• Occupy: Flytt en befolkningsbrikke fra havnen til en by som er ledig. Hvis man får kontrollen over en forbindelse mellom to byer, får man handelsbrikken som ligger mellom dem.
• Attack: Legg en befolkningsbrikke fra havnen i lageret, og inntar en okkupert by. Brikken som ligger der, går tilbake til lageret.
• Payment: flytt en befolkningsbrikke fra et bygg til havnen.
• Draw: Tar det øverste kortet i en åpen region. Man må ha minst like mange brikker i denne regionen som kortet krever. Europa og slavekort kan trekkes fra starten. Slavekort gir raske fordeler for industri og finans. Når man kvitter seg med disse kortene blir de et minuspoeng per kort ved spillets slutt. Hvis alle slavene løslates, må man legge slavekortene vekk og mister man framgangspoeng.

Når man ikke kan eller vil utføre flere handlinger, passer man. Hvis man har flere kort enn politikksporet tilsier, må man legge kort tilbake (og man mister de angitte framgangspoeng).

Etter 7 runder slutter spillet. Man får poeng for byer, forbindelser mellom byer, kort, befolkningsbrikker i havnen, kort og minuspoeng for eventuelle slavekort.

Vurdering

Endeavor har et oversiktelig og stemningsfult brett. Spillets komponenter er av god kvalitet. Det eneste som mangler er en liten oversikt med fasene og de ulike handlingene. Et stort firekantet brett og alle personlige brett krever et stort bord.

I dette spillet bygger man noe opp, og det gleder meg. Hver bygning medfører nye handlinger, og hver framgang på de fire sporene gir spilleren nye muligheter. Slik blir det mulig å velge en viss strategi. Når man vil sende mange skip til upppdagete området trenger man tilsvarende bygg. Samtidig må man utvikle seg på kultursporet for å få tak i nok befolkningsbrikker. En annen spiller kan satse på kort og velge bygg som gir mulighet til å trekke kort. I dette tilfellet skal man også utvikle seg på politikksporet, slik at man kan få plass til kortene. Så finnes det en del mulige strategier. Når en viss strategi ikke virker, kan man også komme langt med blå handelsbrikker som gir handlinger uten at man trenger et visst bygg.

Endeavor har mye interaksjon. Spillerne konkurrere mot hverandre i byene, på skipssporene, og ved å ta bygg og kort. De første rundene går fort. Etter hvert får man flere brikker, slik at mulighetene blir større og tenketiden noe lenger. Etter 90 minutter med mye spillglede kan tellingen starte. Det er ikke noe poengspor, istedenfor bruker man disse poengbrikkene (se bildet til venstre).

Med to spillere kan man bruke en nøytral tredje spiller. Reglene for 2 player-varianten finner man på BGG. Ellers er et tremannsspill helt annerledes (på grunn av mer plass på brettet) enn et spill med full besetning.

Oppsummert synes jeg at Endeavor er et meget bra strategisk spill!

Strada Romana

Strada Romana handler om den berømte handelsveien fra Roms havneby Ostia til selve sentret i hovedstaden. Her har man enda et spill som har den romerske storhetstiden som dekor. Ingen krig eller politikk denne gangen, men rett og slett handel som tema.

Brettet viser denne trange veien som snart blir fult med hestevogner. På hver side av brettet står det hestevogner som skal til motsatt side. Spillerne har ingen egne vogner, men kan flytte de vognene de ønsker, så lenge dette er mulig.

Hver runde kan spilleren velge en av følgende handlinger:

1. 1. Flytte en elller flere vogner totalt 3 felt. Der hvor vognen stopper etappen, kan man plukke opp enten en varebrikke eller en varetegl. Med 2 eller 3 spillere blir dette begrenset til en vare per runde. Brikke og tegl fra samme farge former sammen en kontrakt. Disse kontraktene genererer poeng når spillet slutter.

2. Ta en vognebrikke (maks. 3 i løpet av spillet). De første 4 vogner som når motsatt side gir fire poeng per vogn til den som har korresponderende brikker.

3. Passe og få en gullmynt. Disse brukes til ekstra handlinger eller byttes inn i et poeng når man har fått fem mynter.

Trange passasjer midt på brettet kan imidlertid by på store utfordringer. Etter en stund har de fleste vogner begynt å bevege seg og spillerne har samlet en del kontrakter. Når det blir vanskeligere å flytte vogner, lønner det seg å har noe penger på hånd. Med disse pengene kan man kjøpe ekstra muligheter. Så kan man for eksempel bevege en vogn et felt sidelengs når man betaler en mynt, eller hoppe over en eller flere vogner når man betaler hele fire gullmynter.

Når den fjerde vogner når bestemmelsen på den andre siden av brettet, slutter spillet. Tellingen er interessant, for nå er den fargen en har samlet flest kontrakter (brikke+tegl) i som multipliseres med antallet kontraktsorter (ulike farger). Samt kan man få poeng for vognbrikker som matcher med vognene som har klart å fullføre veien. Minuspoeng blir det for løse brikker og tegl, og for vognbrikker til vogner som fremdeles står på veien.

Vurdering

Strada Romana er et kjapt spill med forholdsvis enkle regler (noen uklarheter, særlig i forhold til ekstra handlinger). Brettet er stemningsfult og de stilige vognene har vakre romerske navn. Spillets mekanisme med å flytte vogner som samler varer langs denne trange veien høres også greit ut. Desverre kommer denne stemningen ikke så klart tilbake i spillet. Det er kanskje alt for lett og billig å samle kontrakter. Med flere spillere er det ikke unormalt at man kan få både brikke og tegl i samme farge i en runde. De fleste vil nok samle på kontrakter som er den letteste og sikreste måte å få poeng på. Spesialhandlingene kommer ikke i spillet før det blir høyst nødvendig og da er nok det klassiske spørsmålet "hvem er det som åpner porten?". Med to eller tre spillere kan det godt hende at det blir liten obstruksjon og da trenger man nesten ikke mynter.

Å ta vognbrikker er ofte mer interessant enn å passe, men det blir noe tipping her. Gullmynter får man når man passer, men da kan det ta mange runder før man har fått nok gull, som man kan bruke til å hoppe over noen vogner. Når man har 5 gull veksles disse inn i et seierspoeng. Når den siste poengbrikken tas, slutter også spillet. Etter mange sesjoner har jeg fremdeles ikke opplevd at noen har tatt et seierspoeng. På en eller annen måte virker spillet lite balansert. Forfatteren Walter Obert har vært aktiv på BGG for å forklare regler og effekter. Det hadde kanskje vært bedre hvis han hadde brukt litt mer tid før han publiserte spillet.

For tilhengere av tyngre kost, vil Strada Romana desverre bli en mindre attraktiv vei til Rom. Derimot vil de fleste familiespillere som liker kjappe og enkle spill, like mye i dette spillet.

JCT 26.01.10

Tobago

Innholdet til esken er nesten en skattekiste. Meget flotte komponenter (ministatuer, stilige ATV-biler og et brett som består av tre puzzlebrikker som kan settes sammen. Brettet kan minnes om Settlers, men der stopper sammenligningen for Tobago byr på mye mer.

Spiller handler om skattejakt. Stadig vekk er det fire mulige skatter som ligger gjemt på øya. Reglene er forholdsvis enkle og oversiktlige. Man kan enten spille ut et kort eller kjøre med bilen sin på øya Tobago. Skattekartene lages i løpet av spillet ved å spille ut et kort som eliminerer eventuelle steder hvor skatten kan ligge. På dette kortet legger du en vindrose i din farge. Hermed kan man få en del av skatten når den blir funnet. Noen ganger kan det komme mange kort før skatten er funnet, andre ganger bare noen få.

Istedenfor å spille ut et kort kan man også kjøre tre etapper med bilen sin. Så kan man samle amuletter og finne skatter. Når det ligger bare en siste brikke igjen på brettet er det der skatten ligger. Første mann som kjører dit med bilen sin, er finneren og legger en vindrose under rekken med kort (som sammen former skattekartet).

Nå starter fordelingen av selve skattekisten. Du får et kort per egen vindrose (som har vært med i jakten på denne skatten) fra bunken. Slik kan flere personer få kort med et antall gullmynter på. Alle ser selv på disse poengkortene før de gis skjult tilbake til finneren. Han stokker dem og snur et kort om gangen. Spilleren som eier den nederste vindrosen, kan velge om han vil ha dette kortet. Hvis ja, tar han kortet og fjerner markøren fra listen. Hvis nei, kan neste man bestemme om han vil ha dette kortet. Så fortsetter dette til alle kortene er fordelt. Eller kanskje ikke, for i løpet av spillet er det to forbannelseskort som kan ødelegge festen for de som venter i spenning på mye gull. Når et slikt kort blir snudd, er den resterende utbetalingen i denne skatten over. De som fortsatt har vindroser liggende i denne rekken, får ikke poeng og må dessuten betale en amulett for å unngå å miste det høyeste poengkortet man har fått hittil.

Etter at poengkortene er fordelt legges det amuletter på brettet på det feltet hvor statuenes sikt møter havet. Statuene snus 60 grader, slik at det kommer amuletter andre steder etter neste avsluttede skattejakt.

Når alle poengkortene har blitt utbetalt er spillet slutt. Spilleren med mest gullmynter vinner skattejakten!

Vurdering

Tematisk sett er dette svært bra spill og skaper en god stemning rundt bordet. Tobago er ikke komplisert, men kan oppleves noe vanskelig i starten. Dette gjelder måten man lager skattekartene. Et kort kan indisere at skatten ligger et felt grensende til skogen. Neste kort kan si at skatten også ligger ett eller to felt fra et palmtre. Enda et kort viser at skatten ligger ikke i en innsjø. Dette virker helt logisk, men kan medføre noe kaos. Blir dette spillet en nedtur? Nei, absolutt ikke. Etter at den første skatten er oppdaget, eller kanskje etter den andre, begynner man å mestre spillet raskt og kommer spenningen og selve spillgleden tydelig fram.
Elimineringsteknikken som blir brukt i skattejakten, er svært interessant og forfriskende!
Trekningen av poengkortene medfører en del flaks, men det går ikke på bekostning av spillgleden. For spillet åpner opp for å kompensere dette i form av amuletter. Amulettene er svært viktige å samle, for de kan gi deg mange fordeler som for eksempel ekstra kjøreturer, spille ut ekstra kort til skattekartet (som gir større andel i uttelingen), og beskyttelse mot forbannelsen.

De engelske reglene er lett å forstå og gir lite lesearbeid. Men en liten handout på norsk hadde vært nyttig, særlig i starten av spillet.

Tobago kan spilles med 2 til 4 spillere, men ser ut til å fungere godt med alle antallene. Med 2 spillere har man mer kontroll og kan man planlegge mer langsiktig. Samtidig blir spillet mer taktisk. Med flere spillere får man valg som man ser i Ticket to Ride (spille ut kort eller kjøre bil) og effekter som an finner i Arkadia (at andre kan profitere av dine handlinger).
Uansett er spillet ferdig etter en time, og siden alle har følelsen at det går an å vinne dette spillet, kan Tobago spilles flere ganger etter hverandre.

Tobago er et underholdende familiespill, men gir også nok utfordring til gamers! I reglene finner man dessuten noen småregler som gir enda mer mulighet i spillet.

29.11.09 JCT

Maus geflippt

Alle venter mens kortet blir snudd. Rød jakke, roper Oscar. Brune sko, roper Alfred på 5 år. Begge har rett, og har valgt riktig kort, men den raskeste, i dette tilfellet storebror, fanger musen. Mens jeg koser med å studere barnas innsats og spillglede, kommer neste kort. Relativt raskt brøler Alfred "Maus geflippt", mens Oscar var på vei til legge riktig kort på musen. Når man ikke har et kort som matcher kan man bruke alle sju kleskort til å slå musen med. Vi ser om dette stemmer. Ja, Alfred får muskortet og smiler stolt. Sånn går det fram og tilbake, for mestringsfølelsen er stor i dette morsomme spillet. Morsomt blir det også når noen er for raskt ute med kleskort og ikke ser at musen er beskyttet. Da blir det minuspoeng. Den første gangen blir det litt arbeid med å sortere kort, holde dem godt på hånd (eller legge dem på bordet) og prøve å unngå ostebrikkene, men etterhvert går tempoet opp og dermed også spenningen.

Å fange mus er et tema som kommer ofte tilbake i spill. Selv om Maus geflippt kan spilles med alle aldersklasser er det særlig barn som vil oppleve mye glede av dette raske spillet. Spillets kjerne å fange mus ved å spille et av de sju kort man har på hånden. Klesstykket på dette kortet skal matche med et klesplagg musen har på seg. Noen mus har bare en grønn kjole på seg, mens andre har blå sko, grønne briller, og rød jakke på seg. I tillegg har den også en brun koffert. Da blir det mange mulige kleskort å "slå" musen med. Den raskeste får kortet, men hvis du tar feil får du straffepoeng. Dessuten er noen mus beskyttet av ostsorter. Hvis man slår til da, får man ostebrikken som gir to straffepoeng. Etter maksimalt 20 minutter er alle 32 musene fanget og kan man telle (og trekkke fra straffepoeng).

Denne helgen har vi kost oss med mange runder musejakt. Spillet fungerer godt med 2, 3 og 4 spillere (og kanskje også med 5 og 6 spillere). En liten praktisk ekse gir mange timer spillglede til både store og små, og fortrinnsvis sammen!

Chinatown

På 1960-tallet ankom en ny bølge med kinesiske innvandrere til Chinatown i New York. Nye invandringsregler førte til en rask en sterk økning i området mellom Canal Street og Bowery Street. Tusenvis av hardt arbeidende nykommere kjøpte bygninger, etablerte forretninger og virkeliggjorde "the American Dream". I spillet Chinatown er du en av nykommerne. Med sparepengene og smarte disposisjoner skal du i løpet av fem år forsøke å bli bydelens rikeste nykommer (direkte sitert fra det gode regelhefte).

Denne atmosfæren er sterkt tilstede i dette spillet, slik at man raskt oppfører seg som en ekte handelsmann. Målet med spillet er å handle best og ikke minst smartest. Spilleren som har mest penger etter 6 runder vinner.

Spillerne får 50.000 dollar, et oversiktskort, og 30 eierskapsmarkører i en utvalgt farge.

En spillsesjon består av 6 runder. Hver runde representerer ett år. Spillet starter i 1965 (slangens år). Hver runde består av 6 faser.

1. Del ut bygningskort; hver runde får spillerne et antall bygningskort, og de skal gi noen av disse tilbake. Deretter legger spillerne sine markører på de bygningsfeltene som korresponderer med bygningskortene de har beholdt.

2. Trekk forretningsbrikker; hver runde får spillerne et antall forretninger som legges åpent foran spillere.

3. Handel mellom spillerne; alle kan handle med hverandre samtidig. Dette virker kaotisk, men det er det ikke og dette stimulerer dessuten tempoet i spillet. Man kan ikke bruke for lang tid på en handel, for de andre spillerne handler også. Det er greit å avtale en tidsbegrensning, for å unngå at noen maser i det uendelige for å fremme en handelsavtale. Alt som har med spillet å gjøre kan brukes i handelen.

4. Plassering av forretningsbrikker; Nå kan man bygge så mange forretninger som man ønsker. Forretninger som har fått en lokasjon kan ikke flyttes etterpå.

5. Utbetaling; Forretninger generer penger. Jo flere butikker i en egen kjede, desto mer inntekt.

6. Flytt årsmarkøren ett felt frem.

Når den sjette runden er over, vinner spilleren med mest penger.

Vurdering

Chinatown er et fantastisk handelsspill som ble utgitt under ALEA-paraplyen på slutten av 90-tallet. I fjor ble spillet gitt ut på nytt i mange land.

Hvis du liker å handle, må man absolutt prøve dette spillet. Man skal estimere alt, og man er nødt til å være åpen for alle mulighetene som spillet byr. Når du spiller Chinatown for rigid, taper man sannsynlig. Hvis du ikke handler, mens dine motspillere gjør det, mister man muligheter. Så man må handle for å kunne konkurrere. Et interessant aspekt er kombinasjonen forretning/bygningsfelt. Så lenge disse ikke låst, har man mye frihet i forhandlingene. Så snart man har bygget en forretning har man mindre handlingsfrihet. Derimot begynner forretningen å generere penger. Vanskelige valg! Seks runder hørtes kort ut, men dette fungerer utmerket.

Nye spillere kan sette seg raskt inn i spillet, for reglene er lette og oversiktlige. Spillet er dynamisk og engasjerende. På det norske markedet er dette kanskje spillet med mest interaksjon. Det er en del flaks i spillet med trekning av gode forretningskort og forretningsbrikker, men en smart handelsmann kan kompensere mye. Materialet ser bra ut og det store brettet er både oversiktlig og stemningsfult.

September 2009, JCT

Zak Pak!

Kjenner du dette igjen? Man står ved siden av noen som legger flyttelasset i bilen sin og gjør dette så tungvint, slik at du ikke kan la være å hjelpe. Men når du hjelper, oppdager du at det ikke er så lett som det så ut.
I Zak Pak bestemmer du med terningskast hvor mye lass du skal ta med deg i lastebilen. Etterpå velger du en lastebil og fyller denne så godt som mulig for å unngå straffepoeng. Hvis du har mest poeng når spillet slutter, er du den beste flyttekongen.

Zak Pak har enkle regler og en rask interaksjon. Dette er et vennlig, morsomt og raskt spill.
Et viktig aspekt i dette tredimensionale spillet er å velge en lastebil raskest mulig. Dette er noe mer komplisert enn det ser ut. Et sekund lenger tenketid kan bety at du må trekke en ukjent lastebil som kan føre til mange straffepoeng. Man god tid til å legge lasset best mulig i lastebilen.

Zak Pak er ikke ment til den alvorlige gamer. Ikke klag over uheldige kombinasjoner av mengden flyttelass og åpenliggende lastebiler. Viktigere er at alle er ivrige og fyller lastebilene med moro! Dessuten har Zak Pak en spilletid som er attraktiv for de fleste familiespillere.
Hvis det er som noe kritikkverdig er det den for store esken og den forholdsvis høye prisen man betaler for innholdet. Derimot for man nok moro for pengene.

Keltis

Noen sier at Keltis er Lost Cities, men da til 4 spillere. Lost cities syntes jeg var noe skuffende, slik at var svært skeptisk da jeg spilte Keltis for første gang. Etter mange spillsesjoner vil jeg konkludere at Keltis er mye bedre og mer engasjerende enn Lost Cities.

Keltis er et spill hvor man legger kort med samme symbol i en oppadliggende eller nedadliggende rekkkefølge. Det høres tørt ut, men det er det ikke. Når man er for ivrig, mister man poeng, fordi man får for liten framgang (og blir man stående på felt som gir minuspoeng). Mange muligheter og også noe tvil. Kanksje satser din nabo også på de røde kortene? Og starter du på en ny sti når det allerede er tre brikker i sluttsonen. Når den femte brikken når et 6-poengsfelt stopper spillet umiddelbart.

Lette spillregler gir spillere (også de som sjeldent spiller et spill) en rask og enkel start. Den korte spillvarigheten gjør det mulig at det er alltid noen som ønsker en revansj, igjen og igjen.

Keltis er hovedsakelig et kortspill, men brettet gir spillet noe ekstra. Brettet er svært oversiktlig og viser lett hvor langt den enkelte har kommet på stiene. Det kjekkeste er de mørke feltene på stiene, hvor man legger ut stibrikker. Disse brikkene gjør spillet gøy og reduserer flaksfaktoren når det gjelder trekning av kort. De stibrikkene har tre ulike effekter: man kan skåre poeng, man får ønskesteiner som gir plusspoeng når man har to eller flere. Men kløverfeltene er mest interessante: man kan flytte en egen brikke et felt fram. På denne måten kan man få framgang selv om man ikke har de riktige kortene på hånd.

Vurdering:

Keltis er attraktivt, fordi spillet er så enkelt. Stibrikkene gir spillet variasjon nok til å spille det ofte. Lette regler medfører en svært lav terskel, slik at man kan spille Keltis med hvem som helst og ofte. Keltis spilles godt med både 2, 3 og 4 spillere. Det keltiske temaet kommer kanskje ikke mest fram, men Keltis skaper i hvert fall engasjement og ..........en positiv avhengighet!

Noen strategiske tips:

• Forsøk å flytte en egen brikke så fort som mulig på et tierfelt. Resterende kort i denne fargen (skal passe i rekkefølgen) gir mulighet til å flytte en annen brikke opp.
  
• Pass på med kortene man legger vekk. Særlig spillere som har egne brikker på et 10 felt kan kanskje bruke disse kortene svært godt.
  
• Noen ganger er det ikke mulig å starte en sti med et lavt eller høyt kort. I slike tilfeller kan man starte med et kort med melllomverdi. Ved bruk av kløverfelt andre plasser, kan man likevel få nok framgang og dermed skåre nyttige poeng.