Agricola

Agricola-esken inneholder 2 kilo (og 50 gram) med 9 brett, 360 kort, 313 spillstykker i tre, og 106 stykker øvrig materiell. Enorme mengder som lett kan skremme spillere. Hvis man legger vekk alt man ikke trenger med det første, kan man raskt komme i gang med et svært fascinerende spill.

Spillet

I Agricola starter spillerne med et enkelt trehus som har akkurat nok plass til et nygift bondeektepar. Gården er liten, men paret disponerer over en stor tomt som ligger klart til ploging av åkere og omhegning av enger til dyr. Man kan også utvide huset, fordi barn krever ekstra plass. Dessuten kan man ombygge huset, for enkle trehus er ikke så komfortable om vinteren.

Hardt arbeid er oppskriften. Bondeparet jobber med å hogge tre, ploge åkre og så dem, samle dyr, fikse huset, og få ekstra barn som kan jobbe på gården. Alt dette kan man gjøre ved å sette ut et familiemedlem på tilsvarende handlingsfelt. Dette er et kjent mekanisme som man kjenner fra blant annet Stormenes Tid og Caylus. Med bare to stykker som jobber går det ikke så fort på gården. Heldigvis kan barn i Agricola være med i driften runden etter fødselen.

Men bondelivet var ikke noe romantisk tilværelse. Med det harde arbeidet på gården, må man også passe på at det er nok mat til hele familien. Flere hender til arbeidet betyr også flere munner å mate. Det er flere innhøstinger i spillet. Etter innhøstinger må det være nok mat til alle. Ellers må man tigge og det betyr straffepoeng. Og det er poengene det dreier seg om i Agricola. poeng får man for ting man oppnår i spillet: et fint og stort hus, flere familiemedlemmer, mye fe (sauer, griser og kyr), korn og grønnsaker, osv. Samtidig får man minuspoeng for alt man ikke har. Selvsagt vinner spilleren med mest poeng.Når spillet slutter, starter poentellingen. Poeng for alt man har og minuspoeng for alt man ikke har.

Vurdering

Agricola er ikke noe vanskelig spill, men det blir komplisert på grunn av mange valgmuligheter som tiltar hver runde. Med få familiemedlemmer på gården er det hardt å prioritere og andre spillere kan innta de plassene du hadde satset på denne runden. Alt dreier seg om mat og poeng, slik at du stadig vekk skal finne en balanse mellom investinger og mat. Planlegging er nøkkelordet. Ekstra familiemedlemmer betyr ekstra handlinger, men disse nye familiemedlemmene skal også mates. Hvis man ikke planlegger dette, må man sende familiemedlemmer til å samle mat (spesielt når innhøstingsfasene kommer raskere etter hverandre i løpet av spillet) og det ikke meningen. Ikke glem at dyr i kombinasjon med visse investeringskort (ovn) kan gi deg mer mat.

Noen ganger planlegger man lengre fram i tid, men det kan også være greit å tenke ut en reserveplan, for det kan hende at en annen spiller kaprer "din" plass rett før deg.

Åkre og omhegninger er lett å få til og generer raskt en del poeng, særlig når du klarer å fylle dem med henholdsvis korn/grønnsaker og dyr. Ikke glem å bygge ut og pusse opp huset ditt.

I løpet av spillet kommer det flere handlinger i spillet, slik at det blir mer plass. På grunn av mangfoldet av kort og materiell er det nesten umulig å følge med hva andre spillere trenger og og hvordan man kan stoppe dem best. Dessuten er det vanskelig å følge med hvilke kort de har spilt ut. På avstand er teksten på kortene vanskelig å lese. Siden det er mer enn 300 kort i spillet, blir umulig å huske alle. Derfor spiller man hovedsakelig på eget brett. Kanskje ikke så rart at man også kan spille Agricola solitært. I denne varianten prøver man å forbedre egen rekord. Kjekt å tenke ut strategier og studere kort, men jeg synes ikke dette er det store. Det sterkeste egenskapet av brettspillhobbyen er nettopp å spille sammen.

Selv om den direkte interaksjonen oppleves som fraværende, er Agricola et fantastisk spill fordi mulighetene endrer seg (avhengig av hva andre gjør) hele veien. Så kan et felt være fult med tre, (for ingen har valgt dette noen runder) plutselig bli en attraktiv plass igjen. Den ene steinen som du hadde beregnet, blir tatt av andre. I dette tilfellet skal man tilpasse strategien igjen.

Det eneste som mangler i spillet er oversikten. Når alle spillere har spilt ut en del yrkeskort og investeringer, er det ikke lett å vite hvor langt andre har kommet og hvilke handlinger de kan profitere ekstra av. Dessuten trenger man full konsentrasjon til egne prosjekter.

Agricola kan spilles som familievariant. Da spiller man uten kort (yrker og små invenstinger), men det er kanskje nettopp disse kortene som gir spilet sin rikdom. Spilletiden blir redusert når man spiller familievarianten, men Agricolas slitestyrke øker når man spiller med kort. Nesten hver gang får man andre kort, slik at man skal utvikle også en ny strategi. Likevel er det små ting som gjør forskjellene: et noe smartere valg, bedre logistikk, og litt bedre kortkombinasjon.

Materialet og kortene er av svært god kvalitet. Det andre opplaget inneholder animeeples. Det er mye tekst på kortene, slik at språkvalg skal vurderes før kjøpet.

Familiespillere bør ikke la seg skremme av kompleksiteten og esken innhold. Det finnes en gode instruksjonsfilmer på nettet som hjelper å forstå spillets mekanisme. For gamers er Agricola en must. Hvis man i hvert fall liker planlegging og varierende strategier, og tåler spill med litt mindre interaksjon.

JCT 14.02.09